Sjalusi

av - november 16, 2006 - Kommentarer (64)

Hvordan kan vi mestre sjalusi?

I dagens VG kan vi lese at Eli Hagen i sin selvbiografi ”Elskerinne, sekretær og hustru” forteller om den sjalusi hun tidligere følte overfor Siv Jensen. Eli Hagen fryktet at den gjensidige fascinasjonen som var tilstede mellom den attraktive og langt yngre Jensen og hennes egen ektemann – både på det politiske, så vel som på det personlige planet – kunne utvikle seg til et kjærlighetsforhold.

I mine øyne er Eli Hagen en modig kvinne som setter ansikt og ord til et sårt og vanskelig tema som angår oss alle langt utover hva vi ofte er komfortable med å innrømme. Sjalusi er en følelse med lav status, dog så uendelig vanlig og menneskelig. Selv om Eli Hagen beretter om hvordan hun i ettertid har innsett at hennes engstelse var ubegrunnet og irrasjonell, er det scenarioet hun beskriver noe som ville kunne utfordre trygghetsfølelsen hos mange. Det er ikke alltid enkelt å skulle dele sin ektefelle i en slik utstrekning som det kan innebære når man har en partner i en type stilling lik den Carl I. Hagen har hatt. Jeg vil tro de forordninger ekteparet Hagen har seg i mellom har vært nødvendige grep for å bringe inn en avgjørende trygghet i samlivet, og beskytte dere fellese par. Ethvert par må finne sin vei for å få ting til å fungere.

Hvordan kan vi så mestre sjalusi?

Om kjærlighet er hjertemedisin, må sjalusi kunne sies å være dens bivirkning. Når vi åpner oss og knytter oss til et annet menneske, gjør vi oss selv sårbare. Det vekker vår redsel for tap. På den sunne siden kan vi se sjalusi som et uttrykk for vilje og mot til intimitet. Det og aldri kjenne på sjalusi vitner om en manglende evne til å involvere seg.

Sjalusi er en forsvarsreaksjon. Den oppstår når vi opplever vår betydning truet. Vi ønsker å være vår elskedes utvalgte og helt spesielle. Det kan være vanskelig å dele oppmerksomheten med andre, spesielt om vi opplever at de har noe vi ikke har. Vi frykter å bli valgt bort til fordel for utfordreren.

Vi går til motangrep, noen med alle midler: “Flørter du med han, er det slutt!” Partneren søkes ledet bort fra den vi føler oss truet av, og mot oss selv og våre behov i stedet. I de tilfeller hvor sjalusien har rot i virkeligheten kan den ha en beskyttende funksjon for forholdet, kun forankret i våre egne fantasier er den destruktiv. Vi låser oss fast og leter etter tegn som kan bekrefte det vi frykter. Sjalusi setter oss i en følelsesmessig ubalanse. Da gjør vi dårlige vurderinger, og går noen ganger til krig mot et kunstig fiendebilde. Spør deg selv: “Hvor reelt er egentlig grunnlaget for min reaksjon nå?”

Det er en nær sammenheng mellom selvfølelse og sjalusi. Dersom man ikke tror at man er verd kjærlighet, vil man ofte nedvurdere seg selv og oppvurdere de man opplever som rivaler. Om vi er veldig avhengig av ytre anerkjennelse, går selvbildet raskt i oppløsning om partnerens bekreftelse uteblir. Det er viktig å pleie egne venner, jobb og aktiviteter hvor man får posistiv feedback på enn selv.

Sjalusi er en naturlig del av vårt følelsesregister. Den er genetisk innpodet i oss, og det nytter ikke å fornekte den. Hvorvidt den blir et problem, avhenger av hvordan vi klarer å tåle og takle den. Vi må identifisere, erkjenne og akseptere: “Jeg kjenner sjalusi, og det trenger jeg ikke å skamme meg over.” Så må vi stå gjennom følelsen og utforske hva den handler om. Hva er det som vekker min usikkerhet og hvorfor gjør det dét? Med innsikt kan sjalusien vår bli mer forståelig.

Unngå å håndtere sjalusi med sinne og angrep. Ikke skjell ut en uskyldig partner, du føler bare dobbelt nederlag. Gi opp kontrollrutiner som sjekking av lommer og telefoner. Ingen forhold kan bygges på mistillit. Om det holder hardt: Minn deg selv på ting som din partner gjør for å vise deg sin kjærlighet. Adressér din sjalusi på en ikke –klandrende måte, det gjør det lettere for din partner å trygge deg. For hver gang du mestrer sjalusien blir du litt sikrere.

En liten dose sjalusi holder oss skjerpet, og minner oss på hvor betydningsfull den andre er for oss. “Kjærlighet uten sjalusi ville være som gulasj uten paprika”, sa Agnes Fink.

Kom gjerne med innspill!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: kjærlighet, samliv, sjalusi

64 kommentarer Legg igjen en kommentar

1. Lurifaks | november 16, 2006 at 11:40 am

Jeg tror at sjalusi og nederlag ellers i parforhold forårsaker langt mer smerte og problemer enn vi er klar over.

Det virker nærmest som om langt de fleste rundt meg har gitt opp sitt nåværende parforhold, samt at de som er enslige har null tro på at et forhold kan fungere.

Videre kan man lese i blader og på nettet om forhold som oppfattes som perfekte fordi at de har vart i hele 3 måneder. Hvor lenge varte de andre forholdene?

Har kvinner og menn samme følelse når de er sjalu? Jeg tror ikke det. Etter min oppfatning så føler en kvinne sjalusi overfor andre kvinner fordi den sjalu parten tillegger den andre kvinnen egenskaper hun selv ikke har.

Mannen derimot føler vel sorg i tillegg til personbestemt sjalusi. Mannen vet godt at når en kvinne er fortapt i en annen så er det ofte kjørt.

Derifra tar gjerne panikken over, og mannen ser for seg et scenario der huset ryker, kontakten med barna blir ødelagt, økonomien går til helvete, det sosiale nettverket går fløyten.

I slike tilfeller står mannen gjerne alene med problemene, mens tilsvarende for kvinner så har kvinnene et nettverk å støtte seg til.

Det kvinnelige nettverket er flinke til å fokusere på positive sider ved bruddet, mens et mannlig nettverk krisemaksimerer situasjonen ytterligere.

Nå kan det jo være at meningen med bloggen var kjekkasoppførsel eller ubegrunnet sjalusi uten at jeg dermed vil bagatellisere problemer i parforhold.

Sånn ellers kunne jeg gjerne levd i parforhold med Kristin Spitznogle der hun sitter i sofaen og forteller meg at hun heller kunne tenkt seg å være sammen med Brad Pitt eller Tom Cruise.

Men det er et stykke derfra og til å ødelegge en familie p.g.a. en meningssløs romanse.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
2. Tor | november 16, 2006 at 11:47 am

Jeg oppdaget at min kjæreste har løyet om antall tidligere sexpartnere. Hun har forltalt meg at det var 6 men nå har det kommet frem at tallet er 19. Alt dette skjedde før min tid og jeg vet at det er lite å gjøre med det. Allikevel går jeg med en uggen følelse og har vanskelig for å stole på henne 100%. Hun sa det ble slik fordi hun var redd jeg skulle “bli skremt bort” om hun fortalte sannheten første gang. Jeg elsker henne, men samtidig føler jeg meg veldig såret og ført bak lyset. Hva bør jeg gjøre, noen tips?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
3. Kristin Spitznogle | november 16, 2006 at 11:50 am

Til #2. Et lite tips – les min spalte i VG Helg lørdag 25.november. Den omhandler temaet du addresserer. Lykke til!

Beste hilsen kristin spitznogle
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
4. meh | november 16, 2006 at 11:54 am

Jeg tror det…at om man holder sjalusien skjult og ikke snakker om den. F.eks. forteller: “Det som skjedde da gjorde meg sjalu” sånn at man bevistgjør seg selv og ev. partneren om det så klarer man ikke å forebygge den, og det vil føre til at det blir en eventuell tabu, og da tror jeg man setter seg selv og forholdet skikkelig i knipe. For jo lenger tiden går, jo mer og mer blir det en fy fy ting, og kjent sak er vell det at ting man ikke snakker om bygger seg opp innvendig. Har selv testet det ut på mitt forhold nu (i motsettning til de tidl.) at med det samme jeg snakker om det med min kjæreste, jo enklere blir det å takle, begge blir åpne og innrømmer at vi begge er litt sjalu i enkelte situasjoner… Man slipper en drama-situasjon ut av det samt. tillitten vokser, og sjalusien er på et sunt nivå, vi begge har innsett at det er helt normalt og være litt sjalu. litt sjalu oppnår du ved å snakke om det tror jeg… i mine andre forhold har kanskje sjalusi vært hovedgrunnen til et brudd.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
5. Seb | november 16, 2006 at 12:01 pm

Er ikke ofte en overskrift i en blogg fanger min oppmerksomhet…

Er alt for lite av skryt til andre mennesker i denne verden som kommer på forsiden synes jeg.

Og i bloggen din viser du en egen evne til å sette ord på en forbudt følelse.

Det gjør du på en måte som jeg tror de fleste forstår.

Ikke det at sjalusi følelsen intreserer meg spesielt, men heller andres tolkning av menneskesinnet målt mot min egen oppfatning:)

joda har vært sjalu jeg og…

Utrolig fint skrevet Kristin!

Mere skryt til de som fortjener det!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
6. Pål Egg | november 16, 2006 at 12:06 pm

Sånn jeg ser det er sjalusi en naturlig egenskap alle mennesker innehar i en eller annen form. Noen er veldig sjalu, noen er lite sjalu. Men alle har en eller annen form for sjalusi i seg.

Sjalusi er jo at man er redd for å miste noe man har. Alle er jo det, ikke sant.

Sånn er det jo i dyrenes verden også. En hann som har lagt beslag på en hunn, vil automatisk drive bort andre hanner.

Og sånn er det med Eli Hagen….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
7. RS | november 16, 2006 at 12:10 pm

Noen som har tips om gode bøker om sjalusi? Jeg skulle gjerne ha lært meg å mestret min sjalusi litt bedre..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
8. Kristin Spitznogle | november 16, 2006 at 12:16 pm

Til #7. Da skal du lese Frode Thuens utmerkede bok: Utro – Om kjærlighetens bakgater.

Beste hilsen kristin spitznogle
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
9. Mistroisk | november 16, 2006 at 12:27 pm

Jeg synes du beskriver sjalusi på en veldig fin måte. Jeg kommer fra et hjem hvor min far alltid har vært ubegrunnet sjalu, og har alltid vær klar på at slik vil jeg ikke bli. Allikevel er det akkurat slik jeg er blitt! Det er forferdelig fortvilende og dårlig gjort ovenfor min uskyldige partner. Nåvel, heeelt uskyldig er han vel ikke, for jeg har hele tiden vært klar på at min grense for “dårlig oppførsel” innen et parforhold går ved å skjule ting. Dvs at om han chatter/SMS’er med andre for deretter å prøve å skjule sine handlinger så går det under min definisjon av tillitsbrudd. Han har alltid vært enig i dette og er ikke interessert i at jeg heller gjør slike ting…allikevel har han gjort nettopp dette! Chattet, MSN og SMS med andre mens eg har vært på jobb (om sex da, andre ting kan han jo snakke om så mye han vil!). Så langt jeg vet er det kun på dette planet, men med min sjalusi klarer jeg raskt å se hva slike ting kan utvikle seg til. Han sier nå at han ikke mente noe med det, det var bare for fleip, men skjønner at det sårer og har derfor lovt å kutte ut. Dette virker det nå som han holder. Men når en gammel kompis av han plutselig ringer en natt på vegne av en tidligere dame så kommer den nagende tvilen og sjalusien igjen. Jeg ble faktisk fysisk dårlig der jeg lå ved siden av under denne opprigningen. Jeg skjønte ikke da at det dreide seg om en dårlig spøk,det har jeg fått avklart i ettertid. Men der og da ble hender, føtter og ansikt iskalde, hjertet banket så hardt at min partner faktisk hørte det når han lå ved sidn av meg, jeg kaldsvettet og skalv ukontrollert som følge av dette. Jeg ble uvel og måtte også raskt på toalettet. Å se denne umiddelbare reaksjonen skremte ham litt tror jeg, og han skjønte at jeg faktisk ikke styrer sjalusien min selv. Det er en frykt og en panikkfølelse jeg ikke kan kontrollere. Det er vondt å ha det slik, men jeg vet også at det er vondt å bil feilaktig beskyldt for ting ved å se min mors liv sammen med min far. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og du skriver at man må slutte å sjekke lommer og telefon..vel, det er min eneste trygghet og det har min mann nå innsett. Og når det er det som skal til for at jeg skal kunne slappe av og stole på han så mye som jeg gjør, så synes han det er helt greit. Han vil ikke se at jeg har det så vondt en gang til! Selv om jeg har det slik når han skal ut på noe uten meg, som feks. et nært forestående julebord. Reaksjonen kan komme om jeg ikke hører fra ham i løpet av kvelden eller at han kommer hjem senere enn planlagt el.l. Vondt for oss begge å ha det slik, emn vi elsker hverandre så ubeskrivelig høyt at jeg tror nok forholdet vil tåle det tross alt. Takk for at du leste!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
10. - | november 16, 2006 at 12:32 pm

om du foler sjalusi i et forhold , er det fordi du har grunn ,og jeg vill ikke vere 2 sek i et slikt ,
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
11. Hilde | november 16, 2006 at 12:34 pm

Takker og bukker for ditt innlegg her:)

Jeg har gått rundt i årevis og trodd at jeg var forskånet for det grønne og eiersyke sjalusimonsteret… Da jeg som svært ung hadde min første “ordentlige” kjæreste, hadde jeg store problemer i fht sjalusi.. Jeg oppførte meg forferdelig, på det beste kunne jeg vel kalles sykelig sjalu..

Siden det ble over mellom oss to, har jeg gått og trodd jeg hadde “kommet over” denne barnslige og selvdestruktive tankegangen…

Vel.. Jeg har vel innsett at jeg ikke har vært følelsesmessig engasjert i mine senere kjærester, da jeg ikke har følt et eneste stikk av sjalusi.. Før nå..

Jeg har funnet verdens snilleste og flotteste kjæreste og kunne ikke hatt det bedre.. Så der fikk jeg på snuten.. Det gjør vondt å tenke på at man kan miste det man har.. Jeg sier ikke at jeg får raseriutbrudd og er urimelig som jeg var da jeg var yngre, men jeg kjenner på sjalusien for det den er.. En foræderisk følelse som får meg til å tvile på om jeg er bra nok og om ikke hans eks kanskje frister mer.. Fornuften min sier at tankene mine er fullstendig latterlige, så det blir med tanker.. Tar det som et tegn på at jeg virkelig elsker kjæresten min og er redd for å miste det vi har..

Det merkelige synes jeg er at jeg ikke tenker på evt tilfeldige partnere han har hatt på denne måten, men de han har vært mer eller mindre emosjonelt engasjert i.. Jeg vet at enkelte andre synes “one-night-stands” er verre…men for meg er det motsatt..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
12. igi | november 16, 2006 at 12:43 pm

heisann. meget interessant emne. jeg holder på å skrive en hovedoppgave om sjalusi nå, og lurer på hva du synes om følgende definisjon:

jeg er sjalu når jeg vil at hun skal foretrekke meg, jeg oppfatter det slik at hun tilhører meg, og jeg tror hun foretrekker en annen. høres det ok ut?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
13. Eivind | november 16, 2006 at 12:43 pm

ei dame som hadde nektet meg å danse med andre hadde fått reisepass rimelig fort…mer er det ikke å si om det…bortsett fra at er du sjalu så er det DITT ansvar og ikke partnerens !
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
14. kompis | november 16, 2006 at 12:43 pm

Til Tor #2

Gjør deg selv en tjeneste. Dumpe henne, så sparer du deg selv for mye smerte senere.

“En gang hore, alltid hore”

Hilsen en som var i nøyaktig samme situasjon som deg å valgt å bli.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
15. NN | november 16, 2006 at 1:05 pm

Sjalusi..

Ja, jeg har aldri følt meg sjalu, før nå. Har gått på en skikkelig knekk med min kone. I fjor jul var hun utro. Hun begynte å chatte på msn/sms og chattekanaler. Alt dette fant jeg ut av. Vi snakket lenge om det, og jeg sa vel at jeg ikke aksepterte dette. Dette pågikk i flere måneder, og hun har lovet meg på tro og ære at hun ikke har kontakt med andre menn. Det var spesielt en som hun hadde mye kontakt med som plaget meg. Da sjekket jeg telefoner. For mitt vedkommende ble dette bare verre. Vi sliter masse nå. I sommer og etter den har hun sagt at hun ikke liker at jeg er i fysisk kontakt med henne. Hun har ikke følelser for meg lenger ,men jeg er utrolig glad i henne. Til tross for alt som har skjedd, så sier jeg at jeg aksepterer det som har skjedd, men ikke at jeg tilgir henne. Nå har vi begynt å gå til terapi for å finne ut hvordan hun kanskje kan finne følelser for meg igjen. Om det ikke allerede er for sent. Jeg er fortsatt veldig sjalu, og jeg har vondt i magen og hjerte hver dag, fordi jeg er i en situasjon hvor jeg er sikker på at uansett hvordan det ender, blir det et helvete. Vi er kommet så langt at vi har diskutert deling, barn, hund, hus, etc., en posisjon jeg aldri så for meg at jeg skulle komme i.

For mitt vedkommende skriver jeg inn dette mer for egen terapi, hun sier at jeg har gjort alt hva jeg kan gjøre (bortsett fra at jeg skal være litt kaldere), noe som ikke er lett å forstå, eller å få til.

Men, om noen føler for å komme med noen kommentarer, så tar jeg de imot med glede.

PS; Vi har sett på programmet ditt Kristin, veldig bra. Vi føler at sexual-livet er meget bra, og vi har blitt kjent med hverandres intime soner på en merkelig måte dette året, og dette har vel kanskje vært vår “frie sone” hvor vi begge har det bra sammen.

Hverdagen fungerer bra, men når følelsene bare går 1 vei, så er livet tøft til tider.

Ha en fin dag alle:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
16. Lilleva | november 16, 2006 at 1:09 pm

# 14: En mann som har ligget med 19 stk da- er det liksom hel greit?

Bare damer med flere sexpartnere som er horer?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
17. trofast | november 16, 2006 at 1:16 pm

Til Tor

Glem antallet ekser,det er jo deg hun er sammen med.mannen min vet heller ikke hvor mange jeg har hatt sex med før ham og ville neppe taklet det,jeg var jo singel i mange år og levde ikke i sølibat.Han var i et langt forhold i de årene og kan skryte av å ha vært sammen med få.Nå har vi vært gift i 13 år og jeg har ALDRI vært utro.Så der gjorde han et klokt valg for jeg vil aldri svikte ham i fremtiden heller.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
18. Lilleva | november 16, 2006 at 1:24 pm

” 17- enig med deg. Jeg var singel i mange år, og selv om jeg ikke akkurat hadde SÅ mange partnere, så levde jeg ikke i sølibat. Jeg har også hatt flere sexpartnere enn min kjære, iallefall såvidt jeg vet.

Når det er sagt, har vi aldri diskutert dette i detalj, da hverken han eller jeg er interesserte i fortiden. Det viktige er her og nå- og jeg elsker samboeren min over alt i verden,og det kunne aldri falt meg inn å være utro mot ham.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
19. Ove | november 16, 2006 at 1:28 pm

Hei Kristin!

Jeg plages mye med sjalusi, men jeg gjør noe med det nå;) Om to uker skal jeg på min tredje time med “terapi”.. Føler meg 10 kilo lettere etter hvert besøk, og kjenner på kroppen at jeg blir flinkere til å ha tro på min partner og meg selv! For alle dere som SLITER med sjalusi, anbefaler jeg å ta kontakt med Familievernkontoret der du bor, så får du hjelp av en terapeut;) Det hjelper masse, både hos deg selv og partneren din! Og det beste må være at det er helt gratis;)

Og, Kristin: Jeg og dama mi sitter foran TV3 hver lørdag klokken 2200!! ;o) Utrolig bra underholdning..

Klem, Ove;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
20. Kristin Spitznogle | november 16, 2006 at 1:39 pm

Til #19. Et veldig klokt valg å gå i terapi. Sjalusi er absolutt noe man kan jobbe med. Forøvrig tusen takk for hyggelig tilbakemelding på mitt program! Vi har vært så heldige å ha slik god seeroppslutning at vi nå setter opp en sesong 2. Så følg med følg med!

Til alle dere andre, jeg har ikke anledning til å svare så mye idag, men jeg vil få takke dere alle for innspill – og diskuter gjerne med hverandre også.

Beste hilsen Kristin Spitznogle
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
21. Ove igjen | november 16, 2006 at 1:49 pm

#19 og #20

Jeg og kjæresten min har lyst til å melde oss på til neste sesong!! ;o)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
22. Sencilioni | november 16, 2006 at 1:50 pm

Til Tor…

Intressant tema du tar opp. Skal vi gutta få lov å ligge med så mange vi vil når vi er singel…men ikke damer? Svaret på det synes jeg er NEI.

Damer har like stor rett til å kose seg og ha sex som oss når de er singel. En annen mening synes jeg er gammeldags! Vi lever jo tross alt i et samfunn der one-night-stands er 100% akseptert. En dame trenger jo ikke å være hore selv om hun har ligget med 20. Hun kunne sikkert ha ligget med 1000 hvis hun ville. Hun setter nok stor pris på sex og det kommer vel deg til gode nå;-)

Når det kommer til sjalusi…så bør det være en naturlig del av et parforhold. Men samtidig det finnes jo grenser for hvor sjalu folk bør være…ubegrunnet sjalusi er ødeleggende for et parforhold og er nok ofte roten til brudd for mange par.

Ha en videre god dag!

Sencilioni
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
23. Junibarn | november 16, 2006 at 2:08 pm

Å være sjalu trenger ikke bare handle om sjalusi ift. andre personer. (Eks)kjæresten min og jeg har akkurat gjort det slutt fordi jobben er hans prioritet nummer en. Jeg fikk aldri tid med han fordi jobben tok all hans tid og nesten all hans oppmerksomhet. Og her snakker jeg om noen ganger 20 timer i døgnet. Jeg ble sjalu på jobben hans, selv om jeg på den andre siden ville være en støttende og snill kjæreste som ville at han skulle lykkes med sine mål karrieremessig. Det funket ikke i lengden fordi jeg nesten ikke fikk noe tilbake. På andre områder stolte jeg 100% på han.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
24. litt sjalu | november 16, 2006 at 2:15 pm

jeg var mye sjalu da jeg var hjemme med små barn.sliten,ikke råd til en skikkelig frisør,måtte gå i praktiske klær mens mannnen min vasset i draktkledde styla damer på jobb.Han var på kurs,middager og jeg ble sur og følte meg som jeg gikk i ett med tapeten.jeg tålte ikke at blide,opplagte damer pratet med ham.kom med syrlige kommentarer osv.Skjønte heldigvis at jeg måtte jobbe med meg selv.sørge for nok søvn,få annen bekreftelse enn fra ham.

bygget ut nettverket mitt og ble med i forskjellige verv og møtte flere folk.ble da mere romslig,for jeg snakket selvsagt med folk av begge kjønn da jeg kom meg mer ut av huset.Begynte å jobbe,fikk vaskehjelp og bruker heller kvelden på å pynte meg og lage det hyggelig for ham og meg enn å krangle om husarbeid og hvem han snakket med i lunsjen.Å være blid er jo en viljesak,har jeg funnet ut.kjøp et lekkert antrekk og inviter ham ut for å spise.det er bra mot sjalusi med fine opplevelser sammen.enig om å aldri pirke i fortiden.partneren som du vil jo bare glemme den vel?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
25. CA | november 16, 2006 at 2:20 pm

Til Tor #3

Antall sexpartnere har dessverre noe å si. Spesielt for jenter siden de ofte er “bremsen” for slike situvasjoner. Jenter med for mange partnere har etter min mening ikke respekt for deg selv eller for løst holding til sex. Dette resulterer dessverre i større sjanse for å være utro(gjelder også menn). Dessuten hvilken mann vil ha en som “alle” har vært med før??
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
26. Work | november 16, 2006 at 2:30 pm

-min kjære mann sa ved et tilfelle : “Jeg blir sjalu av din oppførsel”…Hvorfor?-spurte
jeg. “Fordi jeg elsker deg”- var svaret jeg fikk.

Vi er gift i dag på 12. året.-og sjalusi er ikke tema. Snakk,elsk og lev…sammen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
27. Lilleva | november 16, 2006 at 2:33 pm

# 25: Hvilken kvinne vil ha en mann som “alle” har vært bortpå før?

Ikke jeg, iallefall..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
28. maggi | november 16, 2006 at 2:36 pm

Ja, jeg sitter å leser innleggene her og lurer egentlig på hvor mange som egentlig sliter med virkelig sjalusi.Jeg har lev i et parforhold i over 18 år med virkelig sjalusi hvor jeg ikke kan gjøre noen verdens ting uten at man får den ene eller andre bekyldningen. Jeg har aldri vært utro, aldri så mye som flørtet med en annen gutt, men alikevel. Gudene skal vite at jeg har prøvd alt, oppfordret min partner til å gå i terapi, oppfordret han til å gå til psykolog, han har gått på antideprisiv, men ikke noe hjelper. han påstår han er så glad i meg at det er derfor han ikke klarer å styre seg og ikke liker at jeg gjør noe uten han…… men vi kan heller ikke gjøre noe sammen for da lager han et helvete hvor enn vi er. De siste årene har jeg “trosset”han å gått på julebord med jobben min, for hvilken pris….. et helvete en uke i forrveien og 14 dager etter. Nå nærmer julebordssesongen seg igjen og nok et år knyter det seg i maven min, skal skal ikke. Hvorfor jeg ikke går fra han…. du kan så si, hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg nok gjort det for lenge siden, men……. har jeg rett til å ødlegge hverdagen til barna min forde om jeg ikke kan leve “mitt” liv…..

Så til alle dere som sliter med litt sjalusi….. tenk dere om bitte litte gran gå litt inn i dere selv, har dere egentlig noe grunn for å være det, eller.

Et lite sukk fra en som håper at undret skal skje på en eller annen måte.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
29. Gjest | november 16, 2006 at 2:54 pm

Dette er uansett et privat anliggende som vi som publikum ikke egentlig har behov for å vite
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
30. Tipp | november 16, 2006 at 2:56 pm

Hei CA

Er det mulig? Ditt besteborgelige nedlatende gammeldagse syn på kvinner skinner i gjennom ganske godt! Spesielt for jenter, skriver du! HALLO!!! Kan vi ikke snart komme over den tiden da jenter satt der jomfruelig og ventet på prinsen? VÆR SÅ SNILL!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
31. std | november 16, 2006 at 2:58 pm

Teit å si at damer med mange partnere er sånn og sånn. Noen har lav selvtillit og bruker partnere tl å fylle opp tomrommet mellom beina og i følelseslivet. Andre vil bare ha det gøy mens de lever og er frigjorte for gammeldagse holdninger om kyskhet og at kvinner blir mindre verdt jo flere de knuller, og ender opp med å bli rågode elskerinner pga. erfaringen sin.

Hvorfor stereotypene? Folk er forskjellige.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
32. - | november 16, 2006 at 3:00 pm

Hei Tor!

Jeg tror at hvis du vil, kan du klare å glemme… Jeg har selv hatt 14 partnere- 10 på et halvt år… Det er ikke noe jeg er stollt over, og kan ikke fatte hvordan jeg kunne… Først nå, mange år etterpå, har jeg klart å tilgi meg selv. For min del, vil jeg si at jeg var”ustabil” i denne perioden, jeg festet mye og drakk meg”dritings”, mange gutter utnyttet det, og nå i erttertid kan jeg lure på om det var”forgripelse” noen av gangene…

Som regel var jeg så full, at jeg ikke husket stort etterpå. Dessuten betydde det ikke noe, stort sett. Jeg “gav f” i den tida… Dessuten respekterte jeg ikke meg selv, og strevde med lav selvfølelse. Jeg så ikke at jeg var mer verdifull enn det. Tror nok det er det samme for kjæresten din.

Har vært samboer nå i snart 7år, og vi har barn sammen- er IKKE utro.

Forstår dere begge to; du som er sjalu, og hun som løy fordi hun angret over det, og skjemtes… Jeg sa ikke til samboeren eksakt antall i begynnelsen.Ikke for å være uærlig, men fordi jeg angret og skjemtes over det. Han respekterte det. Han vet det nå;) Tok litt tid ibegynnelsen før han stolte helt på meg, men han klarte det til slutt, og sier nå at han er lykkelig og ikke angrer. Vi klarte å komme igjennom det på et vis- det var verd det! Lykke til!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
33. Ove M | november 16, 2006 at 3:01 pm

#25

“Antall sexpartnere har dessverre noe å si. Spesielt for jenter siden de ofte er “bremsen” for slike situvasjoner. Jenter med for mange partnere har etter min mening ikke respekt for deg selv eller for løst holding til sex…”

Så utrolig latterlig synspunkt! Jeg har hatt “en del” sexpartnere gjennom tiden.. Har ikke jeg respekt for meg selv? Sex er noe man skal nyte!! Hvis du liker å gjøre noe, så hvorfor ikke gjøre det igjen??? Akkurat det samme som om du skulle hoppet i fallskjerm… Du synes det var en utrolig deilig følelse å være vektløs, og selvsagt vil du gjøre det igjen! Du er trangsynt, og de synspunktene du har stammer fra noen som sannsynligvis ikke har oppdaget sex enda..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
34. Svein | november 16, 2006 at 3:02 pm

SJALUSI ER:

Nederlag, maktesløshet og svik.

Man føler seg mindre verdt, at man ikke er god nok for sin partner. Det er vondt! Veldig vondt!

Men på den annen side, så er det lett å overdrive i en slik situasjon. Det er kanskje ikke så ille som den som blir sveket vil ha det til. Kanskje er det bare et lite sidesprang for spenningens skyld, fordi samlivet har blitt for kjedelig rett og slett. Kanskje er det på tide å våkne opp!… og gjøre noe med det!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
35. Kristin (hehe) | november 16, 2006 at 3:03 pm

Sjalusi er viktig å få fram i lyset. Det kan være begrunnet eller ubegrunnet. Det kan være pga. ens egne tanker/holdninger/personlighet eller pga. partnerens personlighet/holdninger. Jeg følte selv at jeg hadde vært i noen få situasjoner hvor jeg kunne forstått at den nåværende kjæresten min kunne blitt sjalu, og valgte å spørre ham rett ut om han hadde følt noe i nærheten av sjalusi (måtte dra det ut av ham). Vi snakket ut om det, og ting ble lettere etter det. Sjalusi kommer ofte av usikkerhet i forhold til partneren. Tidligere har jeg opplevd sjalusi begge veier i forhold til tidligere forhold, men man må huske at man ofte nyter godt av de erfaringer folk har gjort! Jeg er f.eks. mye mer oppmerksom mot ham og mer åpen i forhold til sex fordi jeg har hatt positive og negative erfaringer før. Snakk ut, folkens!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
36. Bjarne Ross | november 16, 2006 at 3:07 pm

Fotografregel nr 1:

Man skal aldri kutte hoder!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
37. Totenhosen | november 16, 2006 at 3:12 pm

Kristin:

Hva er ditt faglige syn på dette utsagnet:

I et parforhold tenker dama ett av to ting:

-Enten tenker hun “vil han virkelig ha meg”, eller så tenker hun “vil jeg virkelig ha han”.

Tror du det er et spor av sannhet i dette?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
38. Pernille | november 16, 2006 at 3:15 pm

er “alle” 19 stk? hun var sikkert bare for at du skulle dømme henne. Derfor sa hun ikke alle… Og det er vel nettopp det du og mange andre her gjør.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
39. KM | november 16, 2006 at 3:16 pm

Til #25

“Jenter med for mange partnere har etter min mening ikke respekt for seg selv eller for løs holdning til sex. Dette resulterer dessverre i større sjanse for å være utro. Dessuten hvilken mann vil ha en som “alle” har vært med før??”

Men når en mann har vært med “alle” før, da er det liksom greit? Det er ikke noe problem for en jente at en gutt har vært med “alle”? Synes du viser litt gammeldagse holdninger her nå.. Hvis gutter kan være med hele verden, hvorfor kan ikke jenter det? Og at jenter ikke har respekt for seg selv hvis de har sex med mange, BULLSHIT. Det er DU som ikke har respekt for jenter med den holdningen du viser her.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
40. DUM? | november 16, 2006 at 3:21 pm

Mine kone har igjennom vårt 10 år lange ekteskap hatt flere sidesprang; Både med og uten sex….jeg er kanskje dum men har akseptert det som har skjedd.

Jeg er av den oppfatning att ett one night stand på byen hadde vært lettere å leve med, enn når ett emosjonelt forhold blir innledet. Jeg finner at Cyber sex og emosjonelle følelser utleveres på SMS og MSN etc er nesten værre å takle enn ett one night stand med en ukjent…..

Problemet er selvfølgelig at jeg ikke stoler 100% på henne lenger….kommer vel aldri til å gjøre det. Jeg er nok Sjalu i følge definisjonen din, men det er vel kanskje ikke så rart.

Er det noen som har noen råd og tips, jeg elsker henne tross alt!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
41. Ove | november 16, 2006 at 3:33 pm

Oppsøk familievernkontoret der dere bor! HELT GRATIS å snakke med en terapeut;) Jeg går i terapi for sjalusien min, og det er så utrolig mye bedre nå, etter bare to “møter”!

Lykke til;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
42. Tove Mellingen | november 16, 2006 at 3:34 pm

Eli Hagen er en modig kvinne som innrømmer sjalusi,men sjalusi er en vond følelse,som igjen er basert på usikkerhet hos den person som er sjalu.Jeg har selv vært plaget av sjalusi i ungdomsårene,og jeg innrømmer det var mye usikkerhet i meg den gangen og lite selvsikkerherhet.Jeg tror også sjalusi bygger på mye av eier mentaliteten.Er man trygg på seg selv,og har en “god plattform”og stå på i livet sitt bør ikke sjalusi forekomme.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
43. - | november 16, 2006 at 3:43 pm

Til #40

Hun vil mest sansynlig ikke slutte med utroskapen hvis ikke du setter hardt imot hardt. Hvis du virkelig vil ha henne som din kone i fremtiden så må du nærmest pakke kofferten foran øynene hennes. Da vil du få svaret om hun elsker deg eller ikke. Hvorfor jeg er så skråsikker på dette? Har selv oppført meg som din kone og var “steintøff” helt til bagen sto på trappa…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
44. - | november 16, 2006 at 4:00 pm

Ove M! Trangsynt er du som mener andres synspunkter er latterlige og trangsynte. Det er jo hvordan hver ENKELT opplever det å ha mange partnere; noen synes det er helt ok, mens andre angrer- det må jo være helt greit! Diner holdninger må stamme fra en kverulant! Du klarer vel ikke å være trofast , siden du må ha ” så mange”…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
45. dora | november 16, 2006 at 4:11 pm

Kjæresten min og jeg hadde hatt sex med ca 10 stykker hver da vi ble sammen. Han noen færre, jeg noen flere. Jeg spurte ham en gang om han syntes jeg hadde vært sammen med mange. Da svarte han “Du er et resultat av alt som har skjedd deg tidligere i livet. Jeg elsker deg fordi du er den du er, da kan jeg ikke velge bort hva du har gjort tidligere i livet, for uten disse erfaringene ville du ikke vært _deg_.”

Dette synes jeg var en utrolig fin ting å si. Jeg sluttet å bekymre meg for om han syntes jeg hadde vært med for mange. I tillegg sa han at “Jeg ville vært mer bekymra hvis du var 30 og jomfru…”

Jeg kunne vel ikke vært mer enig. Sexlivet blir i alle fall bedre av litt erfaring!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
46. Per Parker | november 16, 2006 at 5:12 pm

Folk er utro sånn er det bare. At 1/2 menn er utro hørtes ut som et veldig lavt tall og 33% jenter er i alle fall ikke et realistisk tall. Slik som jeg ser det er det bare en minoritet som er 100% fornøyd i et forhold og ikke søker spenning og/eller utfordring i et sidesprang en eller annen gang. Det at sjalusi er genetisk og alle mennesker med følelser vil oppleve det er det ingen tvil om men spørsmålet om det er meningen at mennesker skal praktisere monogami er et mye mer interessant spørsmål.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
47. Saaret | november 16, 2006 at 5:14 pm

#28 Maggi

Jeg har vaert borti det du opplever naa, men jeg avsluttet forholdet etter tre og et halvt aar.. I begynnelsen var alt flott, vi var kjempeforelsket og gjorde det meste sammen. Han ble min foerste, og det var ganske spesielt..Men etter et aars tid begynte han aa forandre seg,,jeg visste at han var litt sjalu, men det er bare sjarmerende..Men sjalusien begynte aa ta overhaand. Hver gang vi var ute med venner, proevde han aa gjoere meg sjalu, ved aa floerte med damer, faa damers telefon nr osv. Jeg var ikke spesielt sjalu, men selvsagt ba ham slutte med aa skaffe telefon nr osv..Da fikk han liksom “grunnlag ” til aa bli sur, og etter det kom det mentale misbruket.. Aa du er saa feit, skal du gaa med det?? Nei, fikk banket inn i hodet at det eneste jeg kunne gaa med var store gensre, og lite fargerike klaer..Til slutt saa jeg ut som en liten graa mus.. Hver gang vi var ute endte det med krangel og til tider vold fordi han ble eiesyk..

Nesten 3 aar inn i forholdet var han utro mot meg (jeg hadde ment han hadde vaert utro foer det, og at det var da sjalusien hans startet, men det nektet han paa og ble sur) Han kom ikke hjem en kveld, sa jeg endte opp paa byen med en venninne og drakk meg dritings.. Neste morgen var han fortsatt ikke der.. Jeg lla forlovelses ringen paa nattbordet og gikk ut med en venninne for aa klarne hodet..Da ringte han og lurte paa hvor i h…. jeg var..

Kom hjem og han sverget at han ikke laa med henne.. At de bare kysset..Jaaa!! Men jeg sa at vi kunne proeve videre fordi han elsket meg.. Men etter det ble sjalusien hans enda verre (maa si at jeg har aldri vaert utro mot ham!) Til slutt, en vakker dag paa jobb, kom en klar tanke i hodet mitt..Jeg skulle jo paa ferie, treffe familien, og trengte ikke vaere sammen med ham naar jeg kom tilbake..Saa jeg dro hjem, pakket bagen og ventet paa ham..Da fikk han panikk, men jeg sa at jeg skulle jo paa ferie (det visste han).

Naar jeg dro, ringte jeg ham litt senere paa kvelden (han ble sur fordi jeg ikke hadde ringt foer) og jeg fortalte ham at det var slutt..At jeg kom til aa hente tingene mine etter ferien..

Det var det beste jeg kunne ha gjort!! Kom meg unna den sykelige sjalusien, og volden som kanskje bare kunne ha utviklet seg videre..

Jeg vil si til deg, at av og til er det til det beste for barna at dere ikke er sammen. Har de godt av aa laere fars oppfoersel? Det er jo ikke slike forbilder de skal ha.. Sjalusi kan vaere saa oedeleggende i feil former..

Jeg er naa lykkelig gift, men sliter selv litt med sjalusi og usikkerhet, etter det eksen gjorde mot meg. Er ikke sykelig sjalu eller noe, det er vel mer usikkerhet enn noe annet..Hva kan man forvente naar man i flere aar ha faatt printed det inn i hodet at man er stygg, feit, etc etc.. (ikke for aa hoeres overlegen ut, men vet jeg ikke er det og er relativt fornoyd med den jeg er.;)

Haaper dette kommer paa trykk..Dette er vel ogsaa litt terapi for meg da jeg sjedent snakker om det.. Saarer for mye…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
48. LK | november 16, 2006 at 5:18 pm

Jeg slo opp med eneste damen eg noen gang har elsket denne helgen. Jeg har vel vært mye sjalu på henne i de 6 mnd vi var sammen. Hun var kjempe ærlig med meg.. det var ikke det. Hun fortalte meg at hun hadde vært utro med alle hun noen gang hadde vært i ett forhold med eller hatt noe på gang med. Men at hun elsket meg og jeg var den eneste i rekken som hun faktisk kunne se for seg en fremtid med. Denne lørdagen kranglet vi litt på en fest og jeg stakk derfra tidlig… det var ikke en stor krangel egentlig.. bare at jeg var litt full og hun ble irritert… isåfall endte det opp med at eg gikk fra festen tidligere enn henne.. og hun ente opp i sofaen med en venn av meg som eg har kjent i mange år, der di rotet og sovnet ilag. Hun har tigget og bedd meg om å tilgi henne og at hun elsker meg og skal aldri gjøre noe sånnt igjen. Men jeg er dødsredd for at dette bare er sånn hun er og at det sjer igjen om jeg tar henne tilbake… Er det slik at personer kan forandre seg? tips og synspunkter mottas gjerne
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
49. klok? | november 16, 2006 at 5:47 pm

Hva er din psykologiske gevinst av å være sammen med henne?

Lykke til !
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
50. Lurifaks | november 16, 2006 at 6:10 pm

Hei nr. 28 Maggi!

Som du sikkert har registrert så er de fleste her opptatt av sitt eget problem. Det være selvforskyldt eller ikke.

Jeg har stått på sidelinjen og observert slike forhold som du beskriver, og jeg kan ikke forstå annet enn at det må være et sant helvete.

Noen patentløsning på problemet tror jeg ikke finnes. Det virker som du har prøvd det som synes fornuftig å prøve uten at det hjelper.

Opplysningen om at mannen din har gått på antidepressiva gir assosiasjoner til bekjente i samme problemstilling.

Der har tilfellene vist at den deprimerte på død og liv må finne en ”forklaring” på hvorfor vedkommende er depressiv.

Da tyr en gjerne til de nærmeste selv om deppen skyldes konstitusjonelle årsaker.

Det er dessverre alt for liten kunnskap om behandling av alvorlige depresjoner.

Gå på julebord du,– vær bestemt på at det er din soleklare rett,– sett foten ned og vær konsis mot mannen din når han setter i gang bråket.

Går det helt skeis så har i hvert fall du ditt på det tørre.

Det er viktig overfor barna.

Og sånn til slutt: Skulle du treffe en på julebordet som forstår situasjonen din så må du bare kjeppjage han.

Lykke til!

m.v.h. Lurifaks

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
51. Ola | november 16, 2006 at 6:17 pm

Jeg har akkurat fylt 21 år og har til nå hatt sex med 40 jenter. Er jeg unormal?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
52. Nissen | november 16, 2006 at 6:33 pm

til #22 – Sencilioni

Fint å ha egene meninger! Men jeg lurer på hvor mange sex partnere du har hatt? Det er sikkert en del, og da får man vel et helt annet syn på sex, og om den du er sammen med har hatt sex med mange! Jeg har selv hatt 2, og takler dårlig å høre “om de andre”, enten det var engangstilfelle eller forhold. Jeg skikkelig vont inni meg av å høre det av de, men prøver å fordøye det, er dette vanlig eller?

Så finner jeg ei som jeg veit har hatt lite sex partnere nå, så ville det vært et utrolig godt utgangspunkt!

Er dette bare meg eller???

Ungkar – 21
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
53. Dumme damer | november 16, 2006 at 6:40 pm

Dere jenter som svarer her har tydeligvis kun hatt sex med mange. Føler dere angrepet og forsøker å dekke over at dere føler dere “billige”. Dere er ikke noe bedre enn gutta, nøyaktig samme lave nivå.

Man har det bedre og lærer mer om sex med en fast partner som man stoler på og tør å utforske sammen med er min mening.

Om man er kvinne eller mann er det like “ille”. Det gjelder å være ærlig og spille med åpne kort. Det er bedre å si det med en gang – da kan den andre parten velge om man skal leve med det eller ei.

Alkohol er ingen unnskyldning. Det er for mange nordmenn som dekker seg bak “fylla”. Er det ikke du selv som styrer inntaket kanskje?

Jeg har selv gjort ting når jeg har drukket, men med bevissthet drukket for å tørre. Jeg har hatt en del partnere, både gutter og jenter. Er ikke like stolt over alle, men det var bevisst. Kjæresten min har vært prostituert og har utallige “ligg” bak seg, men hun har sagt sannheten slik at jeg kan forholde meg til den.

Ja, jeg er sjalu, men på helt andre ting. Det viktige er at man kan snakke om ting sammen uten å få skyldfølelse og være redd for å miste partneren. Begge parter må forstå at en trenger å lufte tanker innimellom. Man skal hjelpe hverandre gjennom hverdagen og hva den bringer. Et forhold består av to single individer som bygger et felles rede som man skal føle seg bra og trygg i.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
54. Randi | november 16, 2006 at 8:02 pm

Synest det var veldig interessant å lese alle kommentarene om sjalusi.. Alle har sine subjektive opplevelser, og ulike grenser for hvorvidt man blir det. Selv har jeg nettopp (4 dg siden) valgt å gå ut av et forhold som VAR godt.. inntil han viste en mindre flatterende side ved seg.. Jeg er ikke kjendt for å være overdrevent sjalu. Tvert om setter jeg pris på en partner som kan vise sine venner hengivenhet og varme.., men til en viss grad. Når denne “hengivenheten” blir vist på samme måte man viser kjærlighet for “sin kjære”, har man gått for langt; Kjæling/stryking av rygg/armer, retting på en venninnes klær, eggende dansing, og knugende klemmer med påfølgende luftetur- er noe jeg mener er intime tegn på hengivenhet som bør være forbeholdt ens kjære.. Når man i tillegg blir oversett hele kvelden, blir opplevelsen forsterket og man føler seg lite verdsatt.. Følelsen blir også forsterket når andre bevitner det hele, og sender deg “medlidende” blikk.. Jeg mener at man skal være ærlig mot seg selv og sine indre verdier, og reagere i tråd med dem.. Selvsagt skal man være kritisk, og gå en runde med seg selv for å danne et objektivt perspektiv på situasjonen.. Men, man kommer aldri unna det faktum at man SER det man ser.. I mitt tilfelle, fortalte jeg min ex hvordan jeg opplevde dette, og at det var vondt å se at han gjorde seg så tilgjengelig for andre at de tilmed fikk seg til å gi ham kjærlighetsbrev i mitt påsyn… (en alder av 32 år)… Han påberopet seg da retten til min tillit, samtidig som han krevte respekt for hans hengivenhet til venner/venninner.. Jeg bare undrer; hvor ligger hans kjærlighet og respekt til meg…??? Den kan umulig finnes, og jeg ønsker meg ikke en fremtid med en “billig” mann…. Jeg tror det til sist omhandler å vite hvem man selv er og være trofast mot egne verdier, om man ønsker seg et ekte og varig forhold…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
55. Svar til Randi | november 16, 2006 at 10:17 pm

Er helt enig med deg Randi; det viser at han ikke er særlig villig til å ofre noe for forholdet deres. Nå sjemmes jeg på hans vegne over å være mann. Du gjør et klokt valg. Har vært i samme situasjon før og valgte å bli. Sa takk og farvel når det ikke ble bedring. Angrer ikke et sekund, går med hevet hode og har nå verdens hærligste jente jeg er sammen med. Ei som har respekt for seg selv og andre. Du fortjener noe bedre enn ham. Lykke til Randi
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
56. Palken | november 17, 2006 at 1:38 am

Hei!

Jeg har vært sammen med min kjære i snart et halvt år.. Og jeg er det man kan si, sykelig sjalu.. Men føler jeg har grunn til det og.. Er usikker på hva jeg skal gjøre med forholdet. For jo lenger iv er sammen, jo mer komplisert blir forholdet (flytter sammen osv).

Når vi ble sammen fant jeg dagboka hennes.. Vet det er stygt gjort, men jeg måtte bare lese den.

Der stod det masse vondt, noe som gjorde at jeg angret bittert på at jeg hadde lest den.

Det stod masse om eksen og om at hun heller ville møte han.

Men så ble forholdet vårt mye bedre. Hun slapp taket på eksen, og forholdt seg kun til meg. Etter dette har jeg vært veldig sjalu, og tenker ofte det værste.

Nå får hun en del meldinger på telefonen, av gutter hun kjenner, og dette er skikkelig flørte meldinger som hun i tillegg svarer på..

Jeg har ikke sagt noe til henne, for jeg vil ikke at hun skal vite at jeg snoker på telefonen hennes..

Noen som har noen råd ?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
57. Gunnar | november 17, 2006 at 9:13 am

@Palken

Når det gjelder råd, så vil de mer eller mindre bli generelle i og med at man som utenforstående aldri kan vite hvor sterke bla. følelsene er mellom dere.

Jeg har selv vært i en situsjon hvor jag snoket i dagbok, tlf. osv. fordi jeg hadde minie mistanker. Ja, man kan finne ut ting men man kan også finne ut ting man helst ikke ville vite. Mao. så ser det ut til at enhver ting har en bakside.

Nå har dere ikke vært sammen så alt for lenge (alt er jo relativt ), men uansett så tror jeg du må gå i deg selv å spørre om du noensinne vil stole på henne. Gjør du ikke det kan jeg nærmest garantere at det vil skjære seg før eller senere. Du har jo også muligheten til å konfrontere henne med det du har funnet, noe som sikker fører til at hun mener du har krenket hennes privatliv. Men du vil også kunne få svar på dine spørmål, noe som kan være like greit nå som senere.

Lykke til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
58. det får da være grenser | november 17, 2006 at 9:36 am

til Palken.Du må da ikke lese andres dagbøker.Det man skriver der er ikke ment for andre og i tillegg er det ofte overdrevet for å bli kvitt vanskelige tanker.Så det som står der kan ikke tolkes ordrett slik du har gjort.

Når det gjelder sms og msn flørting mener jeg at det må man aldri akseptere.

Jeg villle sagt at jeg tilfeldigvis så meldingen,at det viljeg ikke ha noe av og finner meg ikke i.Hvis min kjæreste vil sms flørte skal det være med meg eller ingen.Hvis han ikke ville akseptere det er det ikke noe forhold å satse på.

Jeg skjønner heller ikke de som synes kjedsomhet er en grunn til å være utro.

Monogami er så mye bedre.Da må en tåle smerten at det ikke alltid er så bra.Mangel på lyst eller potensproblemer.Men bevarer man respekten for hverandre og lider sg gjennom dødperioder så kommer gleden tilbake hvis man vil og er tålmodig.

Jeg var sammen med mange før jeg etablerte meg,bla fordi jeg var så hemmet at andre alltid snappet den jeg ville ha foran nesa mi fordi jeg var for forsiktig.Så jeg måtte øve meg på å ta initiativ og være mer frempå og også overfor andre damer ikke la meg pille på nesa.

Som kristen var det ikke helt etter boka men jeg angrer likevel ikke.Jeg liker sex og vet at mannen min er den jeg vil ha uansett,for sex er ikke alt heller.trygghet betyr nestenmer
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
59. forvirret | november 17, 2006 at 9:42 am

til #56 og 40

Vi lever i en ny værden og utroskap utarter seg i langt større grad enn sex. Personer som lever i et forhold, bør ikke utlever seg til andre utenfor forholdet, via SMS og andre chatte medier. Men som sagt, det er det som skjer, og folk tør å utlevere seg langt mer ovenfor hverandre når de slipper i se hverandre i øynene. Det utleveres intime hemmeligheter, tennelsesmønster, problemer i forholdet, feil med partneren osv osv og gresset er selvfølgelig alltid grønnere på den andre siden. Det begynner ofte med noen enkle og uskyldige SMS’er, som forsiktig går over til lettere flørting, og slik bare baller det på seg. Når man har holdt dette gående i uker og måneder så kjenner personene hverandre så godt at ingen ting er i veien for at det møtes i hemmelighet for å………. Ja man trenger ikke være rakketforsker for å skjønne resten. Bare tenk deg om, du har sikkert vært i samme situasjon selv, eller du kjenner noen som har vært, eller er der……

Som #40 sa, så ville det være lettere å akseptere et one night stand med en ukjent….. Der er jeg helt enig, selv om jeg ikke håper jeg noen gang må velge.

Jeg ville nok foølt meg rimelig bedratt og ribbet dersom min partner over lengre tid hadde utlevert vårt forhold i en fortrolig tone med en utenforstående, i tilleg til at de hadde flørtet og hatt “Cyber Sex” etc etc……

Dagens medier gjør at utroskap veldig lett kan oppstå, og at den som er utro, faktisk ikke er klar over det før det er for sent.

Det er derfor ikke altid det er snakk om sjalusi, dersom man følger med på hva partneren driver med…… Man bør passe på hverandre. Situasjoner bør konfronteres så tidlig som mulig og man må kunne disktere hvA som er akseptabelt og ikke. DERSOM STRIKKEN TØYES FOR LANGT ER DET PLUTSELIG INGEN VEI TILBAKE!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
60. IsabelNH | november 18, 2006 at 12:25 am

Jeg leste en plass idag at man burde aldri bli sammen med en gutt, hvis han var utro MED deg, MOT den kjæresten sin…

Jeg har da nå vært sammen med en gutt i 7 mnder, jeg elsker han veldig høyt, og han føler det samme..

Vi rotet/klinte litt sammen på en fest lenge før vi ble sammen, og da hadde han kjæreste..vi hadde bare en skikkelig god kjemi..både jeg og han hadde skikkelig dårlig samvittighet etterpå..men vi kysset jo bare..

Senere slo de opp med hverandre,(IKKE pga meg), og for 7 mnder siden ble vi sammen, og vi har vært ganske så betatt av hverandre helt siden vi møttes..

Men han var jo utro med meg, mot dama si..selv om det bare var kyssing liksom…

Han er ikke typen til å være utro i det hele tatt, men burde jeg være redd…

Vil han gjøre det samme mot meg?..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
61. colaman26 | november 20, 2006 at 9:05 am

Hei og takk for et fint og beskrivende innlegg.

Jeg har selv ett sjalusiproblem. Men jeg vil ikke si at jeg er sykelig sjalu på noen måte. Men kona min hjelper ikke akkurat heller da på å dempe sjalusien min, enda så mye jeg sier til henne hva jeg ikke liker.

Hun er en person som liker oppmerksomhet. Og hun har utseendet til å få det.

Hver gang vi er “ute” så er det menn som henger rundt henne. Det er greit det (blir jo litt stolt selv, for at jeg har en så pen dame), men det jeg ikke liker er at hun ikke kan si ifra til dem at hun er opptatt. Istedenfor blir hun stående å prate med dem.

Hun er også veldig aktiv på nettby.no. Der får hun flere ganger om dagen diverse tilbud. Og her også svarer hun hyggelig tilbake på dem, og hun skriver med flere på “privaten” istedenfor i gjesteboken. Jeg har gjentatte ganger sagt til henne at jeg ikke liker det, og sagt at hun skal si ifra at hun er opptatt, men da bare sier hun at hun svarer alle, unntatt de som er stygge i ordbruken, og at det står på forsiden at hun er gift.

Men jeg vet jo at det er mange som ikke leser på forsiden, og heller bare ser på bildet. Og jeg sier til henne: Greit at dem ikke er stygge mot deg, men de er stygge mot meg, og det burde du respektere.

Jeg er vel det man kan kalle “normal” i utseende, og det hender at noen faktisk viser interesse for meg, men jeg avviser dem fullstendig når jeg merker at noen “flørter” med meg. Jeg gjør heller aldri noe som kan føre til at hun skal bli sjalu på meg på noen måte. Jeg er 100% bestemt på at jeg aldri skal være utro.

Opplevde det i mitt forrige forhold (var det utro selv og), og bestemte meg når jeg gikk inn i dette forholdet at noe sånt skulle aldri skje igjen.

Så hvis du leser dette min kjære kone, så vit at jeg elsker deg over alt på jord, men det sårer meg noe aldeles forferdelig at du må få “aksept” hos andre for at du skal ha det bra.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
62. Vennen | november 20, 2006 at 1:08 pm

Til nr. 9: Det gikk kaldt nedover ryggen på meg når jeg leste innlegget ditt. Du legitimerer din egen uakseptable oppførsel på en svært finurlig måte. Det forundrer meg ikke at en kvinne kan skrive noe sånt, men det forundrer meg at mannen din aksepterer dette. Det du holder på med er helt uakseptabelt. Du skriver rett ut at du bl.a. sjekker din manns telefon – og uten blygsel legitimerer du herved tillitsbrudd og mistro som grunnpilar for forholdet deres. Jeg vedder alt jeg eier og har på at dette ikke kommer til å vare livet ut. Men det er kanskje ikke det mest alvorlige her, det alvorlige er at du lar andre tro at slik oppførsel er greit “i det godes tjeneste” (altså på evig jakt etter bevis som kan felle dom over din mann…). DET ER IKKE GREIT! Det er en krenkelse overfor din mann og ikke minst overfor din manns venner, for eksempel, som sender ham besjeder som er private til ham og som ikke angår deg. Jeg er selvsagt lykkelig for at jeg aldri har vært utsatt for slike kjærester som det du representerer, men likevel er jeg skremt over holdningene dine. Mine råd til deg, både for at du skal få det bedre selv og for at du ikke skal kvele mannen din helt, er følgende:

1) Du bør starte med å reflektere litt mer over hva kjærlighet er (eksistensielt). Handler det om å eie, kreve, få og ikke miste eller handler det om å gi?

2) Oppsøk en fagperson som kan hjelpe deg med sjalusien din. Den høres ut til å være svært usunn. Jeg dømmer deg ikke, bare råder deg – for alles skyld – til å gjøre noe med den. Det er ditt ansvar som menneske å ta tak i dette, og ikke lesse problemet over på den du til en hver tid måtte definere som kjæresten din.

Dessverre har jeg noen få, gode mannlige venner med kjærester som er like manipulerende med sin sjalusi som deg, og jeg synes så inderlig synd på dem. Dessverre påvirker det også vennskapene, så lenge slike kvelende forhold varer. For fordi mennene naturligvis er glade i kjærestene sine (ellers hadde de jo ikke vært kjærester) finner de seg i alt tullet. En stund.

Uansett: Jeg ønsker deg oppriktig lykke til videre i livet. Tror dessverre det må en svært stor snuoperasjon til for at du skal få det virkelig bra med deg selv. Det er nok ikke bare forhold hjemmefra som har gitt deg forståelsen av at slikt er greit. Samfunnet (media etc.) har også vært forlite eksplisitt på å si fra at å sjekke andres telefoner, post osv. IKKE er greit. Man slutter ikke å være et individ med rettigheter selv om man går inn i et forhold.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
63. Siri | november 21, 2006 at 1:03 am

Hei! Jeg kom over et referat fra deg ang Eli Hagen-saken hvor du uttalte at 1/2 menn er utro og 1/3 kvinner.

Er det virkelig så høye tall?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
64. Lek ikke med andre sine følelser | november 22, 2006 at 11:05 am

Ikke lek med andre sine følelser.

Ikke gi de man lever med grunn til å tvile på DEG.Snakk sammen,og snakk ut når misforståelser etc dukker opp i ethvert forhold.

Rydd opp i tvil hos din partner/ektefelle.

Så banalt enkelt er det for meg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende